Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Mye omtalt kampen i går mellom RBK og VIF. Fokuset var Annan sin biting og et ufortjent gulkort til dos Santos. Men var det det?

Jeg mener at det er noen bakenliggende hendlelser som media ikke fanger opp. Dette skjer før Hauge legger merke til situasjonen.

Prica står ved 16m  og en ukjent VIF-spiller kommer å skyver han bort. Prica blir litt irritert over dette.

Den ukjente beveger seg bak og inn kommer dos Santos og prøver på det samme. Skulle tro Prica tror det er den samme og skubber tilbake. Bak den ukjente står Muri og lurer.

Dos Santos prøver helt klart å bevege seg forran Prica, innenfor 16m. Muri posisjonerer seg for å få en bedre plass på en eventuell retur.

Annan kommer til unsettning, og Muri blander seg også

Dette er ikke et forsvar av Annan. Synes ikke noe særlig av det. Men viser mer hvordan 3 VIF-spiller prøver å presse ut Prica. Så det er helt greit med gult kort, men kanskje flere skulle hatt det…

tv2.no

tv2.no

Jeg undret meg litt i dag over hvor flinkere BBC entertainment, Discovery og andre ikke-norske-kanaler presterer å tekste de fleste programmene på norsk. Faktisk synes jeg de er flinkere enn norske kanaler, sett i forhold til at de ikke er norske.

Hadde jeg ikke vært høreapparatbruker og bruker teksting som god støtte, hadde jeg nok ikke brydd meg. Men jeg er nå skrudd sammen slik…

Etter å ha blåst ut min forbauselse om dette på Twitter, blir jeg tipset at @fenilsen at dette er en sak som er på høring i det kjente AMT-direktivet. Direktivet om audiovisuelle medietjenester i norsk rett. Dette direktivet innholder mye mer enn teksting, men jeg holder meg til det.

Selve direktivet  ”innebærer ikke noen forpliktelse for Norge utover å oppmuntre medietilbydere til å tilrettelegge sine tjenester for syns- og hørselshemmede”. Men departementet vil heldigvis dra den litt lengre enn det. Forslaget deres er som følger

- NRK skal tekste alle riksdekkende fjernsynssendinger, inkludert direktesendinger mellom kl. 18.00 og 23.00 hver dag. Utenfor dette tidsrommet skal alle sendinger som ikke er direktesendinger tekstes.

- Øvrige riksdekkende fjernsynskanaler med mer enn fem pst. publikumsandel skal tekste alle fjernsynssendinger mellom kl. 18.00 og 23.00 hver dag. Dette gjelder også direktesendinger dersom teksting er teknisk og praktisk mulig i forhold til produksjonstid.

oppmuntre medietilbydere til å tilrettelegge sine tjenester for syns- og
26 jf Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Innst.O.nr.68 (2007-2008).
33
hørselshemmede.

Er ikke akkurat så mye å rope hurra for dette. Spesielt når departementet trekker frem fire tilretteleggingskategorier: tegnspråktolking og teksting for hørselshemmede, samt synstolking og lydteksting for synshemmede… (Noe Blindeforbundet bemerker med rette i sin uttalelse) Mer om dette kan du lese i høringsnotatet (er et lite ark fra side 33, kap 6.3)

Forundret blir jeg imidlertid når jeg les TV2 sin høringsuttalelse. For når en mener at dette høres ut som rimelig krav, setter merkelig nok TV2 seg på bakbeina.

Mange TV2 ansatte har merket at sparekniven rår i de kretser, og selvfølgelig er økonomi et viktig moment i deres høringssvar. Men der allmennkringkasterfanen heves høyt for sin egen del sett i forhold til de nye medieplattformene (telefon, nett etc), går den i dørken og økonominissene popper frem når tilrettelegging for syn- og hørselshemmede.

Her er litt fra TV2 sin høringsuttalelse:

TV 2 understreke og si seg tilfreds med, at man ikke skal stille krav om at alle kringkastere til enhver tid skal tekste alle programmer. Vi ser god begrunnelse for at NRK pålegges særlige krav finansiert gjennom lisensen og fastlagt i lys av et definert allmennkringkasteroppdrag.

Imidlertid sier TV2 sin konsesjon følgende om teksting:

TV 2 skal tekste sendingene i tidsrommet 18.00 til 22.00 hver dag for hørselshemmede. Dette gjelder programmer der teksting er teknisk og praktisk mulig i forhold til produksjonstid. Lar det seg ikke gjøre å tekste hele sendingen skal enkeltinnslag om mulig tekstes.

TV 2 skal ta i bruk teknologi for automatisert simultanteksting av sine direktesendte nyhets- og aktualitetsprogrammer så snart slik teknologi er tilgjengelig og kvalitetsmessig tilfredsstillende. Inntil slik teknologi tas i bruk skal TV 2 tekste reprisene på direktesendte aktualitetsprogrammer.

Ikke så mye endring for de her med andre ord.

Men så kommer det virkelig merkelig, i ytringsfrihetens navn sier de:

Hvis en kringkaster av saklige og rimelige økonomiske grunner ikke ser seg i stand til å tekste og reguleringen blir stående, vil det formodentlig skje inngrep gjennom en eller annen form for sanksjon. Dette har åpenbart et ytringsfrihetsaspekt som må vurderes. Kan en ytrer ikke ytre fordi man ikke har råd til å tekste, er det åpenbart uakseptabelt.

Jeg griner ikke vist fotballkamper ikke blir tekstet,  eller om kommentarene etter ikke blir det heller… men det er nå, helt ærlig, ikke et ytringsfrihetsaspekt? Er det noe som er så viktig, i ytringsfrihetens navn, viktig å ytre, er det nå så viktig at det når ut til hele befolkningen. Er det ikke? Så bør det da ikke tekstes? Nei, denne kommentaren fra TV2 anser jeg som en smule flåsete.

Når det er sagt, har selvsagt Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) større krav til våre tv-kanaler. Disse kravene står nok mer i stil til de forventningene og krav jeg har som ung hørselshemmet i en digital verden. Så mitt råd til Trond Giske er, hør på HFL, sett krav til tv-kanalene. Så får de finger’n ut og vi blir forundret over hvor fort teknologien og kommer… de kommer nok til å ta æren for det også. Men blir fornøyd uansett jeg :-)

Imens går jeg tilbake til BBC entertanment og registrere at tekstingen ikke er lagt til tekst-tv, men til de digitale sendingen. Noe som gjør at jeg lett kan sette opptak på programmet og se det seinere… Kanskje det er på tide å ta på seg de teknologiske sjumilsstøvlene også når vi er i gang?

Da er tiden kommet for å sette seg ned å skrive tale sammen med Kristin Halvorsen. Må si at hun var godt forbredt. Som jeg gjorde i testen av FrP sin chat, er det også denne gangen SFO jeg har tatt tak i. Jeg, eller vi (Kristin og jeg) har valg å skrive denne talen til Det norske Folk, og siden vi alle er naboer er det det jeg titulere meg som. Her frembringer Kristin budskapet vårt:

Så ble jeg klokere av dette? Ja, det må jeg si. Men nå er jeg allerede overbevist, så det skal ikke så mye til.

Litt mer enveis er dette kanskje, men jeg må si det er den mest spennende nyvinningen i valgkampen. På en andreplass må jeg si at Arbeiderpartiets Viktig for deg kommer på. Stine her har sagt sitt til Arbeiderpartiet om SFO:

Jens Stoltenberg har lovt å lese alle, så får vi se om Jens velger å høre på Stine

Helt til slutt legger jeg ved en button som jeg laget på Høyre sine hjemmesider…

Godt valg alle samme!

Mange tekniske valgkampsnyvinnger… og det siste (som jeg har lagt merke til) er FrP sin “Snakk med oss”-tjeneste. Jeg testet den ut, uten helt å vite hva jeg skulle spørre om. Men valget falt på SFO som jeg egentlig ikke har så mye peiling på hva FrP mener om, men som jeg mener er viktig og som blir viktig for meg om noen år.

Her er praten min med Tone fra Skedsmo:

Hei, kan vi hjelpe deg med noe? Vi er online 10.00 – 20.00 på hverdager. Det er bare å sende oss spørsmål i feltet under.
Du: Hvorfor er dere mot SFO og hva vil dere ha i steden?
Tone: Vi er ikke i mot SFO i det hele tatt….
Tone: Vi ønsker bare at flere enn bare kommunen skal kunne tilby tjenesten. Det betyr mangfold og fleksible tilbud.
Du: men hvor mye vil sfo koste om dere får det som dere vil?
Tone: SFO vil bli selvkost. Det betyr at du må betale det det koster å produsere tjenesten. Det er omtrent som i dag. Det er færre og færre kommuner som vil subsidiere SFO. Ser du på de dyreste SFO-kommunene er det faktisk AP som kommer ut som dyrest i 7 av ti dyreste
Du: skjønner ikke… når du sier at vi skal betale det det koster (selvkost) og at det blir omtrent som i dag. Da forstår jeg ikke hva dere skal gjøre… Betaler vi da det det koster i dag (siden det blir omtrent som i dag)?
Tone: La meg ta et eksempel da. I min kommune Skedsmo, koster i dag SFO-plassen ca. 2600,-kr/mnd. Nå har Ap bedt om at subsidieringen skal avvikles. Da går prisen opp til ca. 3000 fra nyttår.
Tone: Dersom vi åpner for konkurranse er jeg sikker på at vi kan få både bedre og rimeligere tilbud.
Du: hmmm… men om ikke kommunen får det til å bli billigere, hvordan skal konkurranse gjøre at det blir billigere? og atpåtill bedre?
Tone: Vet du – se på butikker ellers i samfunnet. Om det er klær, hvitevarer, mobiler eller annet. Konkurranse skaper bedre priser og godt servicetilbud. Da er det du som forbruker som har makten.
Du: men sfo er jo ikke en forbruksvare som en bare kan skifte ut. Ser det at om du ikke er fornøyd med mobilen er det bare å skifte. Men du må vel være enig i at om en er misfornøyd med SFO, er det bare ikke å skifte? Selv i Skesmo…?
Tone: Jeg har selv to barn, begge har benyttet – en fortsatt – SFO. Jeg mener tilbudet er lite fleksibelt og kunne hatt godt av konkurranse. hadde jeg hatt flere tilbud ville jeg undersøkt tilbudet andre steder også.
Du: hmmm… men hvorfor vil dere ikke ha heldagsskole?
Tone: Vi vil ha lengre skoledag, men har kalt den utvidet skole. Vi ønsker skolemåltid for alle barn i grunnskolen og mer fysisk aktivitet. I tillegg ønsker vi mere basisfagtimer. Å kalle en midttime SFO slik AP gjør mener jeg er dumt. Norsk skole er gratis og skal være gratis – SFO er et fritidstilbud og er før og etter skoletid.
Du: vet ikke helt hva AP ønsker, men hvor mye utvidet skole er det dere tenker dere? Og når du sier mer fysisk aktivitet er det sp uforenelig med denne “midttimen” AP snakker om (uten at jeg kjenner til den)?
Tone: Innholdet – nemlig en midttime på formiddagen med mat, er AP og vi enige om. Men vi mener det er en del av skoledagen, og ikke SFO. Når vi snakker om utvidet skoledag med timer er det aktuelt å øke gradvis. Nå ble det 5 timer ekstra i uken i fjor, og det er naturlig å trappe opp gradvis.
Du: Takk for praten :-) Ble nok ikke overbevist, men jeg er nok en tapt stemme for dere uansett. Stiller du forresten til valg?
Tone: Ja, det gjør jeg. Håper du tenker over dette og gir oss en mulighet. :) Uansett – godt valg.
Du: godt valg til deg og :-) og lykke til med chate-tjenesten og valgkampen
Tone: :) Takk for det!Hei, kan vi hjelpe deg med noe? Vi er online 10.00 – 20.00 på hverdager. Det er bare å sende oss spørsmål i feltet under.

Du: Hvorfor er dere mot SFO og hva vil dere ha i steden?

Tone: Vi er ikke i mot SFO i det hele tatt….

Tone: Vi ønsker bare at flere enn bare kommunen skal kunne tilby tjenesten. Det betyr mangfold og fleksible tilbud.

Du: men hvor mye vil sfo koste om dere får det som dere vil?

Tone: SFO vil bli selvkost. Det betyr at du må betale det det koster å produsere tjenesten. Det er omtrent som i dag. Det er færre og færre kommuner som vil subsidiere SFO. Ser du på de dyreste SFO-kommunene er det faktisk AP som kommer ut som dyrest i 7 av ti dyreste

Du: skjønner ikke… når du sier at vi skal betale det det koster (selvkost) og at det blir omtrent som i dag. Da forstår jeg ikke hva dere skal gjøre… Betaler vi da det det koster i dag (siden det blir omtrent som i dag)?

Tone: La meg ta et eksempel da. I min kommune Skedsmo, koster i dag SFO-plassen ca. 2600,-kr/mnd. Nå har Ap bedt om at subsidieringen skal avvikles. Da går prisen opp til ca. 3000 fra nyttår.

Tone: Dersom vi åpner for konkurranse er jeg sikker på at vi kan få både bedre og rimeligere tilbud.

Du: hmmm… men om ikke kommunen får det til å bli billigere, hvordan skal konkurranse gjøre at det blir billigere? og atpåtill bedre?

Tone: Vet du – se på butikker ellers i samfunnet. Om det er klær, hvitevarer, mobiler eller annet. Konkurranse skaper bedre priser og godt servicetilbud. Da er det du som forbruker som har makten.

Du: men sfo er jo ikke en forbruksvare som en bare kan skifte ut. Ser det at om du ikke er fornøyd med mobilen er det bare å skifte. Men du må vel være enig i at om en er misfornøyd med SFO, er det bare ikke å skifte? Selv i Skedsmo…?

Tone: Jeg har selv to barn, begge har benyttet – en fortsatt – SFO. Jeg mener tilbudet er lite fleksibelt og kunne hatt godt av konkurranse. hadde jeg hatt flere tilbud ville jeg undersøkt tilbudet andre steder også.

Du: hmmm… men hvorfor vil dere ikke ha heldagsskole?

Tone: Vi vil ha lengre skoledag, men har kalt den utvidet skole. Vi ønsker skolemåltid for alle barn i grunnskolen og mer fysisk aktivitet. I tillegg ønsker vi mere basisfagtimer. Å kalle en midttime SFO slik AP gjør mener jeg er dumt. Norsk skole er gratis og skal være gratis – SFO er et fritidstilbud og er før og etter skoletid.

Du: vet ikke helt hva AP ønsker, men hvor mye utvidet skole er det dere tenker dere? Og når du sier mer fysisk aktivitet er det sp uforenelig med denne “midttimen” AP snakker om (uten at jeg kjenner til den)?

Tone: Innholdet – nemlig en midttime på formiddagen med mat, er AP og vi enige om. Men vi mener det er en del av skoledagen, og ikke SFO. Når vi snakker om utvidet skoledag med timer er det aktuelt å øke gradvis. Nå ble det 5 timer ekstra i uken i fjor, og det er naturlig å trappe opp gradvis.

Du: Takk for praten :-) Ble nok ikke overbevist, men jeg er nok en tapt stemme for dere uansett. Stiller du forresten til valg?

Tone: Ja, det gjør jeg. Håper du tenker over dette og gir oss en mulighet. :) Uansett – godt valg.

Du: godt valg til deg og :-) og lykke til med chate-tjenesten og valgkampen

Tone: :) Takk for det!

Så ble jeg noe klokere av denne samtalen? Nja, fikk oppklart litt, men noe nytt var det egentlig ikke å hent. Du får bedømme selv. Har også testet ut andre interaktive valgkampstæsj

Kristin Halvorsen skyter tilbake mot Stein Erik Hagen. Dette liker jeg.

Er faktisk litt stolt over finasnministern vår. Dette handler ikke om Hagen, dette handler om hvordan velferdsstaten vår er bygd opp. Her er noen gode utsagn fra Halvorsen det er hvert å merke seg:

Hvis Hagen tror han kan true med skattelette gjennom å varsle flytting til Sveits, så har jeg klar beskjed: Glem det!

Jeg har forstått det slik at det ikke er skattenivået som sådan men skattesystemet som Hagen kritiserer. Da må han jo mene at normale skatteytere skal betale den skatten han skulle betalt?

Vi har stått på hodet for å motvirke effektene av finanskrisa. Stein Erik Hagen stikker av fra regninga ved å flytte til Sveits. Han har også nytt godt av redningspakkene

Jeg synes det er en usaklig begrunnelse. Den rødgrønne regjeringa har ikke forakt for folk som har mye penger, men vi mener de må bidra til fellesskapet de og, også Hagen.

Takk Kristin, for at du sier det mange av oss mener

Så er det gjort, Stein Erik Hagen flagger ut og rett før avreise kan han melde:

Man har betalt mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen, man gir bort mye til veldedighet og forskning og andre ting og man skaper masser av arbeidsplasser

Ja ja, og vi har tatt oss av barna dine, gitt deg hjelp når du ble syk, passet familen din når de ble gamle og vi har gitt deg og barna dine utdanning. Vi har også gitt deg gode konkuransevilkår, tatt vare på arbeiderne dine, ja vi har til og med kjøpt maten din.

Det skal du ha, jeg kommer nok aldri til å betale like mye i skatt i hele mitt liv som du gjør på noen måneder. Men det er nok et like stort innhogg i min økonomi som i din. Jeg har heller ikke altid likt de som styrer landet, hver sin tur sier nå jeg…

Men frykt ikke mine medborgere, jeg blir! Jeg skal fortsatt betale min skatt, ikke altid med glede, men med forståelse.

Så: Farvel Stein Erik Hagen, jeg kjenner igjen en venn når jeg ser en. Jeg svikter ikke landet mitt som har gitt meg så mye.

Jeg sender en takk til Kristin Halvorsen i samme slengen

Konflikt om kontantstøtten i regjeringen. Detbatten om kontantstøtten bygger seg på nytt opp, og jeg må innrømme at det går et lite hjertesukk i meg. Jeg er ikke tilhenger av kontantstøtta, og jeg synes faktisk at kontantstøtte som virkemiddel ikke er optimal.

Slik jeg ser det har forkjemperne et hovedmål, og det er at foreldrene skal få mulighet til å være sammen med barna lengre i de første leveårene. Og det synes jeg helt ærlig er en fornuftig målsetning. Videre er det to hovedargumenter som kommer frem, i ulik språkdrakt avhengig av person og parti.

1. Kontantstøtten gir valgfrihet. Men gjør den egentlig det? Hvor mye valgfrihet får jeg for 3303 kroner i månden. Gi meg gjerne tilbakemelding i kommentarfeltet på dette.

2. Det er alt for tidlig å sende barn i barnehagen ved 1-årsalderen. La oss nå si at dette er sant (selv om jeg er uenig). Hvorfor kjemper dere ikke for å utvide retten til foreldrepenger? Det er jo en mye bedre ordning, og legitimerer mer påstanden deres. Men, ak, det er vel for dyrt…

Ser desverre ikke noe særlig valgfrihet eller redning av barn som ikke skulle gått i barnehage. Plussene med kontantstøtten demmer ikke opp for minusene. Kontantstøtten blir en valgfrihet for de resurssterke, og et tilbud til de som kanskje trenger å ha barna sine i barnehagen.

Kontantsstøtte i media (og de har vært kreativ på overskriftene):

Blogger:

rbk.no

bilde fra rbk.no

Forstår meg ikke helt på disse VIF-trenerne. Her er et utdrag fra Adressa, med overskrift: Har funnet RBK-svakhetene

Det begynner med en innrømmelse (som selvsagt senker artikkelens troverdighet):

“Vålerengas hovedtrener innrømmer at han ikke har sett morgendagens motstander veldig mye denne sesongen”

Så stilles det et spørsmål som besvares:

- Har dere funnet svakheter ved Rosenborg? (adressa)
- Ja, det er svakhetstrekk. Det er det. (Skullerud)

All honnør for at VIF har klart å karret seg oppover på tabellen. Men når du ikke har sett mye til motstanderen og påstår det er svakheter ved laget, finner jeg det litt merkelig. Er de så tydelige? Og hvorfor har ikke andre funnet ut disse svakehtene? Tror skruller for Sullerud, har nok sett kampene fra i fjor.

Målsjanser blir det, men bakover hos oss er det potte tett. Skal mer til enn noen enkle hælspark for å åpne superforsvaret vårt.

les artikkelen i Adressa, eller i Aftenposten, alt etter hvilken avis du finner mest troverdig i denne sammenhengen…

rammeplan copyDa er det snart pinse og langhelg, og kanskje ikke den beste tiden for å få blest om kvalitetsmeldingen for barnehager. Litt er det, men de som skuffer er partiene.

Selvsagt har barnehagepartet, med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i spissen, lagt ut en artikkel på sine sider. I artikkelen Gode barnehage trekkes det frem flere førskolelærere og økt kompetanse som de viktigste tiltakene. 

Gode barnehager for alle: Jens rette innsatsen mot kvalitet og innhold, før Ap solidarisk lar Solhjell få spalteplass.

Kan vel si at det var som forventet av regjeringspartiene, selv om Senterpartiet glimter med sitt fravære av barnehager på hjemmesidene. 

Da er det over til opposisjonen… Alle barn er like mye verdt! slår det i mot deg på en banner med lekende barn på Høyre sine sider. Men neida, ingenting om dagens stortingsmelding.

Her dreier det seg selvsagt om finansiering av de private barnehagene. Høyre klarer å lire av seg en firepunktsliste de kaller barnehagepolitikk i slutten av artikkelen. Et av de er “Styrke foreldres muligheter til å påvirke innhold og kvalitet i barnehage”. Ikke særlig imponert av barnehagepolitikken deres, men de får den i hvertfall frem. 

FrP finner ikke spalteplass til meldinga, men helt ærlig overrasker det meg ikke. Rødt har ikke noe å melde, men har heller ikke oppdatert sine sider i dag. Ikke at det er gyldig fravær.

Men så begynner det å bli spennende. KrF og May-Helen Molvær Grimstad melder at flere rapporter gir ikke bedre kvalitet i barnehagen. KrF vil ha førskolelærerene sammen med barna. I tillegg viser de til at utgiftene til barnehage har økt og at de spiser av kommunens frie midler. Håper de husker dette til budsjetforhandlingene for 2010, finner helt sikkert en parhest i Senterpartiet skulle en tro.

Synes det er interessent det hun trekker opp i forhold til tester og rapporter. Nå er jo dette skrevet av et oposisjonsparti, så observasjoner, dokumentering og kartlegging høres penere ut, og er begreper vi bruker i barnehagen. Dette er heller ikke noe nytt, rammeplanen (kap. 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering) krever også dette i dag, men det er opp til hver enkel barnehage å lage systemer for dette. 

Et grunnleggende spørsmål i forbindelse med kvalitet og dokumentasjon er: Hvordan vet vi at barnehagen har høy kvalitet om vi ikke kan dokumentere det? Som fagperson er også kartlegging og dokumentasjon en måte å arbeide faglig og systematisk, samt bidra til refleksjon og selvrealisering. Får å sette det på spissen: jeg har ikke tatt en treårig høyere utdanning for å passe på barna dine, jeg skal gi de et godt pedagogisk tilbud. Men all honør for å sette fingeren på noe som må ballanseres hårfint. 

Venstre og Trine Skei Grande holder den ideologiske fanen høyt og sier barnehagen skal være frivillig og barnehagene trenger kvalitet, men må ikke bli skoler. Skei Grande sier blandt annet:

Hovedprioriteringen fremover må først og fremst være å sikre tilstrekkelig mange pedagoger. Det er synd at det har tatt de rødgrønne så lang tid å innse dette, sier Skei Grande. 

Da drister jeg meg på å være så frekk å opplyse Venstre og Trine om Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007-2011. Lønner seg å gjøre hjemmeleksa.

Jeg støtter imidlertid Venstres bekymringer for at barnehagen skal bli mer skole. Det jeg har lest til nå, virker det som om at regjeringen ikke ønsker det (se blogginnlegg Kvalitet i barnehagen), men har ikke lest hele enda. Om det er noen som leser noe som kan virke i den retningen, kommenter det gjerne.

Bladet Utdanning:  Vil ha skriftleg barnehagedokumentasjon, men hvem vil ha det? Som KrF peker på blir det litt mer “skrivearbeid”, blandt annet virker det som det skal mer informasjon om hvert barn til skolen. Og da spør jeg alle dere skolefolk. Hva vil dere ha? Jeg gidder ikke sitte å skrive for innsiden av en skuff. 

Håper partiene tar seg opp på dekningen av kvalitetsmeldingen i barnehagen. Alle barn er like mye verdt, som høyre sier det, men hvor mye er det for dere? 

 

 

Andre om Kvalitet i barnehagen:

kvalitet i barnehage copyDa har Kunnskapdepartementet (KD) kommet med kvalitetmeldingen sin om barnehage. Her må jeg si det er spennende lesing, og det er på tide det kommer litt substans om hva som skjer i barnehage. Jeg har litt følelsen av det generelle oppfatningen er at barnehage er “plass” og ikke et (pedagogisk) tilbud.

Det har skjedd mye på barnehagefronten de siste årene, kanskje den institusjonen som har utviklet seg mest de siste årene. Da den nye rammeplanen kom i 2006 gikk faktisk barnehagen fra å “tilrettelegge for pedagogisk aktivitet” (rammeplanen fra 1996) til å være “et pedagogisk tilbud”. Høres kanskje likt ut, men jeg mener det er en klar forskjell i forhold til forventningene en har til barnehage.

Har foreløpig bare tittet litt i den, men gjort meg noen tanker. Biter meg litt merke i kapittel 9.9 Vurdering og tiltak av barnehagens innhold. Det skissere opp to tradisjoner den sosialpedagogisk tradisjon og en skoleforberedende tradisjon. Jeg leser her at KD ønsker en sialpedagogisk tradisjon. Dette er absolutt riktig vei å gå! 

Er positiv til at de ønsker å gå bort fra begrepet førskolelærer, men det er merkelig at de ønsker å kalle oss barnehagelærer. Synes det blir litt “skoleforbredene” over det. Vi gjerne ha inn pedagogbegrepet. Hva med barnehagepedagog? Står mer i stil til den norske barnehagetradisjonen og en sosialpedagogisk tradisjon. Tror ikke førskolelærere ser på seg som lærere (jeg gjør det i hvert fall ikke), men som pedagoger. Stillingsbetegnelsen vår er jo også pedagogisk leder.

Her peker også KD på noe viktig:

“Likestilling og arbeidet med de yngste barna er blant de områdene i rammeplanen som vies lite oppmerksomhet. Dette er bekymringsfullt. Barnehagens læringsmiljø skal fremme likestilling mellom gutter og jenter, og barnehagen har en viktig oppgave i å gi jenter og gutter de samme mulighetene og å motvirke at tradisjonelle kjønnsrollemønster reproduseres. Regjeringen vil vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagene kan fornyes og styrkes.

Barn under tre år utgjør en stadig større andel av barna i barnehagen. Departementet mener derfor det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot denne aldersgruppens behov for særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige aktivitetene.”

Jeg liker også kompetanse er en viktig indikator på hva som er god barnehage.

Satser på å komme tilbake med mer etter hvert som jeg leser :-) God helg!

 

 

Andre om Kvalitet i barnehagen:

Eldre innlegg »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.